GONE:Mørke Krefter av Michael Grant

”GONE: Mørke krefter” er en Science Fiction roman som først ble utgitt i 2009. Boken er oppfølgeren til ”Gone: Forsvunnet” og andre bok i GONE-serien.

Fra bokomslaget:

Det er tre måneder siden de voksne forsvant og barna i Perdido Beach ble fanget under kuppelen REBUS. Maten begynner å ta slutt, og kampen mellom mutanter og normale blir stadig mer brutal. Når et desperat forsøk på å skaffe mat ender i tragedie, bryter kaoset løs for alvor. I tillegg jar et grusomt skapning kalt Mørket begynt å kontakte noen av de overlevende i REBUS. Og når Mørket roper må noen svare – med dødelig utfall…

Min mening:

Jeg synes enda skrivemåten til Grant er kjempebra, men jeg ble litt skuffet over plottet i boken. I denne boken har han med noen av de følelsemessige aspektene som jeg syntes manglet i ”GONE: Forsvunnet”, men konseptet med ”Mørket” var for meg et skudd i mørke bare for å ha noe å skrive om. Selvfølgelig kommer sikkert mange til å elske både handlingen og figurene, men jeg må innrømme jeg er litt skuffet. Litt.

En annen ting jeg ble litt forvirret over var rett og slett figurenes utvikling. Jeg mener noe av figurene ble litt ”ukarakteristiske” fra den første boken, selv om andre figurer utviklet seg til det positive. Boken en bra og veldig underholdende, sidene flyr av sted og du lever deg inn i historien, men ”Mørke krefter” kan ikke måle seg med den første boken. Boka får en treer av meg.

Q: Lest boken før? Hva syntes du? Fikk du lyst å lese den?

GONE: Forsvunnet av Michael Grant

”GONE: Forsvunnet” er en Sci Fi (selv om jeg mener det er en blanding mellom Sci Fi og Fantasy) roman som først ble utgitt i 2008. ”GONE:Forsvunnet” er den første boken i serien om Sam, Caine og de andre barna i ”Reaktorbyen”.

Boken begynner(Jeg bestemte i farten at de bøkene jeg leser som har gode og spennende begynnelser skal jeg legge ut nettopp den begynnelsen) :

"I det ene øyeblikket sto læreren og snakket om den amerikanske borgerkrigen. I neste øyeblikk var han borte. Der. Vekk. Ikke en lyd. Ikke noe lysglimt. Ingen eksplosjon.

Ett øyeblikk. Alle over 15 år er borte. Forsvunnet!

Ingen voksne. Ingen lærere, ingen politifolk, ingen leger, ingen foreldre. Mobiltelefoner virker ikke. Internett og tv har gått i svart. Det er ikke mulig å få hjelp. Heller ingen mulighet til å finne ut hva som har skjedd. Bøller tar styringen. En skummel skapning lurer rundt. Dyr muterer. Tenåringene selv forandrer seg, utvikler nye sider. Noen får uforståelig, farlig, dødelig makt som vokser seg større og større for hver dag. Andre får evnen til og helbrede. Ungdommene må lære seg å overleve i en ny og skremmende verden, hvor universets lover er fullstendig omskrevet og ingen vet svaret på noe. Det er en kamp på liv og død. Tiden er i ferd med å renne ut – på din egen 15 års dag forsvinner du, som alle andre…

Min mening:

Jeg elsker skrivemåten til Grant. Han skriver lett, han har ikke for lange skildringer og han har ikke en ensformig måte å forme setninger på. Han er fra dette øyeblikket en av mine mange favorittforfattere. Punktum. Boken minnet meg litt om ”I Morgen da krigen kom” eller ”Fluenes herre”, men allikevel er plottet veldig originalt og spennende.

Neida såe…boken begynner rett på. Du faller ned mellom sidene og plutselig befinner du deg i ”Reaktorbyen” sammen med alle de ensomme og forlatte barna. Du får være vitne til de psykiske påkjenningene barna og ungdommene går igjennom og du blir kjent med ALLE de forskjellige personlighetene. Boken er rett og slett (excuse the language please!) jævlig bra lesning og underholdning. Det eneste minuset jeg kommer på i farten er det at jeg synes noen viktige følelsesmessige aspekter ved hovedfigurene og forholdet mellom dem burde ha vært brukt mer og utdypet litt mer. Av meg får boken en UFATTELIG sterk firer.

Q: Lest boken? Hva syntes du? Fikk du lyst å lese den?

Surprise! Surprise!

I går åpnet jeg innboksen min i Hotmail og der lå det en positiv overraskelse til meg. Det lokale biblioteket hadde faktisk fått inn to bøker jeg hadde bestilt! Vanligvis kan de ikke få tak i bøkene jeg vil låne siden de er på engelsk, de FINS IKKE i fylket i det hele tatt eller det tar en evighet før jeg får dem. Derfor var det kjempegøy at biblioteket hadde fått inn to bøker til meg! JEI!! Bøkene var de to første i GONE serien av Michael Grant. Jeg hadde ønsket å lese dem på engelsk siden jeg vanligvis liker å lese bøker på originalspråket, men jeg fikk bare låne dem på norsk. Det gjorde meg egentlig ingenting for da jeg begynte å lese i den første boken var oversettelsen overraskende bra. VELDIG (overraskende) BRA!

En annen overraskelse jeg fikk var tykkelsen på bøkene. Jeg hadde trodd at bøkene var halvlange, kanskje på tre hundre sider hver, men tror du jeg fikk rett? Neida! De to bøkene var på fortryllende og deilige 575 og 601 sider. Den ene, ”GONE: Forsvunnet”, er ferdigfordøyd allerede og jeg elsket den. Nå kan jeg ikke vente til jeg kan sette meg ned i godstolen med en kopp te, bok 2 i serien og yndlingspleddet mitt. Jei! Jeg liker overraskelser!