Mockingjay av Suzanne Collins

Tittel: Mockingjay (The hunger games #3)
Forfatter: Suzanne Collins
Cover: Pent, men ikke fantastisk.
Antall sider: 455
Sjanger: Science Fiction
Forlag: Scholastic 
Utgivelsesdato: 24 August 2010
Utdrag: Lest høyt av forfatter Suzanne Collins HER
Kilde: Kjøpt

Omtale fra Goodreads:
Young Katniss Everdeen has survived the dreaded Hunger Games not once, but twice, but even now she can find no relief. In fact, the dangers seem to be escalating: President Snow has declared an all-out war on Kattnis, her family, her friends, and all the oppressed people of District 12. 


Boka begynner:
 I stare down at my shoes, watching as a fine layer of ash settles on the worn leather. Thisis where the bed I shared with my sister, Prim, stood. Over there was the kitchen table. The bricks of the chimney, which collapsed in a charred heap, provide a point of reference for the rest of the house. How else could I orient myself in this sea of grey?

Min mening:
*skrevet den 27/11-10*
For 5 minutter siden leste jeg ut "Mockingjay". Og nå har jeg et vakuum inni meg. Vet liksom ikke helt hva jeg skal ta meg til.  Vet ikke helt hva jeg skal skrive. Boka  er uten tvil mørkere, siden hodet og fortellerstemmen til hovedfiguren Katniss er på et mørkere sted. Tonen i historien er veldig deprimerende.

*skrevet i dag* ADVARSEL: Teksten under kan inneholde spoilere.
Figurene i boka er alle annerledes og preget av krigen som foregår rundt dem. Prim, lillesøsteren til Katniss, virker mye eldre bare på noen måneder. Jeg liker Prim. Hun er en av de få virkelig solide og naive figurene i boka. Katniss er helt annerledes. Hun virker innimellom deprimert, innimellom på grensen til galskap og innimellom virker hun veldig ensom. Ingen kan stoles på og når King Snow gjør venner om til fiender, ender Katniss opp veldig alene i hodet sitt.

Skrivemåten til Collins er deilig å lese rett og slett. Virkelig min type forfatter og forfatterskap. Intrikate skildringer og fantastiske slagord som fester seg på hjernen din gjør boka til et varmt vidunder.

Noe jeg ikke likte ved boka var at alt var så annerledes. Figurene. Stedene. Forholdene mellom folk. Spesielt forholdet mellom Peeta og Katniss. Jeg er Team Peeta og har vært det hele veien (Team Jacob også ...sånn btw.) så det at Peeta, den "ekte" Peeta, var så lite tilstede likte jeg ikke.

Boka er en av de beste jeg har lest, selv om den ikke helt måler opp til den episke førsteboka eller den sjokkerende andreboka. "Mockingjay" er et emosjonelt sammensurium av galskap, fortvilelse og et overlevelsesinnstinkt uten like. Og jeg personlig synes det var en fantastisk avslutning på en fantastisk triologi, som alle bokelskere med respekt for seg selv burde lese. I hvert fall hvis man er mellom 15 og 30 år. Terningkast 5. Anmeldelsene av bok 1 "The Hunger Games" og bok to "Catching Fire" finner du under linkene. Må påpeke at det er lenge siden disse ble skrevet og at bloggermetoden min har endret seg drastisk siden da. Vil også påpeke at for å lese Mockingjay burde du ha lest de to første bøkene for hvis ikke vil du ikke skjønne noe som helst.