The Last Song av Nicholas Sparks

Tittel: The Last Song
Forfatter: Nicholas Sparks
Cover: Movie tie-in.
Antall sider: 390
Sjanger: Kjætlighet og "coming of age" drama.
Forlag: Sphere,  Little Brown Books
Utgitt:  Min utgave 2010, først utgitt i slutten av 2009
Utdrag:  HER eller et lengre utdrag HER (kan være treg å laste)
Kilde: Kjøpt

Fra baksiden: Seventeen-year old Veronica  "Ronnie" Miller`s life was turned upside down when her parents divorced and her father moved from New York to Wilmington, North Carolina. Since then she has remained angry and alienated from her parents, until her mother decides she should spend the summer with her father.
Ronnie`s father, a former concert pianist and teacher, is living a quiet life in the beach town, immersed in creating a work of art that will become the centrepiece of a local church. 
What unfolds is an unforgettable story about love - first love and the love between parents and children - that demonstrates the many ways taht relationships can break out hearts...and heal them.


Litt bakgrunnsinfo: Boka "The Last Song" ble skrevet etter at filmmanuskriptet til filmen med samme navn var skrevet. Sparks hadde nemlig blitt kontaktet av en prdusent fra Disney som fortalte at Miley Cyrus hadde elsket filmen "A Walk to Remember" (også basert på en bok av Sparks) og gjerne ville gjøre noe i samme sjanger. Sparks brukte en del tid i tenkeboksen og endte opp med å skrive en historie spesielt for Miley Cyrus.  Boka ble utgitt på samme tidspunkt som filmen.

Min mening: "The Last Song" er den første Nicholas Sparks-boken jeg har lest og eneste grunnen til at jeg gjorde det var fordi jeg så filmen (anmeldelse kommer) først og ble forelsket i historien. Skrivemåten er en fin blanding av handlinsreferat, skildring og tankereferat. Jeg reagerte litt på det at det  innimellom  var litt for mange replikker etter min smak og litt for lange samtaler. Likevel har Sparks en av de bedre skrivemåtene jeg har vært borti.

Figurene i boka er mange og de er forskjellige. Når jeg sier mange så mener jeg at fokuset flyttes mer mellom flere figurer enn i mange andre bøker. I "The Last Song"  er vært kapittel fokusert på en person, noe som gjør at man blir ganske godt kjent med alle bi-rollene, samtidig som det er lett og se at Ronnie er hovedfiguren. Ronnie slår meg som en ganske filosofisk og omtenksom person. Hun bryr seg lett om folk, men noen ganger virker det som om hun holder personer på avstand for å ikke bli såret. Hun er også svært sta og har "smeltet" inn i bildet folk har av henne som en rebell fordi hun har mye sinne i seg som er lettere og gi uttrykk for gjennom å være det folk ikke vil at hun skal være, enn ved å være seg selv.

Da jeg først begynte å lese boka tok det en stund før jeg virkelig kom inn i det. Den første halve boka etablerte forhold mellom personer, historien deres og gjorde meg knyttet til dem (jeg er ikke gal, men man kan faktisk bli knyttet til figurer i bøker) , selv om jeg ikke la merke til det da. Når jeg nærmet meg slutten på boka strigråt jeg, selv om jeg underveis lo en del også. På en offentlig buss i Ungarn satt jeg å gråt mine modige tårer over slutten og ble sendt rare blikk fra alle kanter. Noen spurte meg til og med om det gikk bra med meg og da hulket jeg ut noen engelske ord om at "I`m fine *sob* The...The book was just so saaaaad.*sobsobsob*". De andre på bussen trodde jeg var gal.

Men boka var trist. Og spektakulær. Og romantisk. Og lett og leve seg inn i. Og den fortjener en sterk femmer. For considering everything var denne boka bra skrevet, original, rørende og utrolig gjennomført. Jeg anbefaler boka til alle jenter/damer over 16 år.