Det tapte Symbol av Dan Brown

Tittel: Det Tapte Symbol (orig: The Lost Symbol)
Forfatter: Dan Brown
Cover: Klassisk Dan Brown, uten mye hint til hva som skjer i boken.
Antall sider: 594
Sjanger: Thriller
Forlag: Bazar
Utgivelsesår (min utgave): 2009
Utdrag: HER.
Omtale lånt fra bokkilden.no: Robert Langdon må på kort varsel overta som foredragsholder for å hjelpe sin gode venn Peter Solomon. Men kvelden tar en uventet vending. En uhyggelig gjenstand blir oppdaget. Langdon gjenkjenner den som en eldgammel invitasjon til en lenge glemt verden av esoterisk visdom. Når Peter blir brutalt kidnappet, forstår Langdon at hans eneste håp for å redde vennen er å akseptere den mystiske invitasjonen.

Boka begynner: Hemmeligheten er hvordan man dør. Helt siden tidenes morgen hadde hemmeligheten alltid vært hvordan man dør. Den 24 år gamle, invidde personen stirrer ned på menneskekraniet han holdt i hånden. Kraniet var hult som en bolle og fylt med blodrød vin.

Min mening: Da var jeg her igjen og JEG ER ENDELIG FERDIGLEST. Jeg tror aldri jeg har brukt så lang tid på å fullføre en bok før. Bortsett fra første gang jeg leste Ringenes Herre, men da var jeg elleve så jeg anså det som min rett å bruke lang tid. Det jeg egentlig lurer på er HVORFOR jeg brukte så lang tid. Hele FEM måneder. På EN bok. Hmmph. Jeg tror svaret er at boka bare stoppet å leve. Ca midt i, gikk handlingen så sakte at jeg ikke prioriterte å lese. Det var rett og slett ikke verdt det. Eneste grunnen til at jeg faktisk ble ferdig var fordi jeg tok med meg boka på jobb (sommerjobb) og leste i matpausene.

Skrivemåten er helt grei, men ganske tørr. Mye fakta og opplysninger, lite (eller, ikke lite men mindre enn jeg personlig liker) bruk av av adjektiv og beskrivelser. Man må ha en forkjærlighet for Browns bøker og univers for å komme seg igjennom boka. Selv om handlingen bare foregår i et tidsrom på 10-11 timer er boka langstrakt og litt gjennomsiktig enkelte steder. Alt i alt, ikke Browns beste verk. Terningen lander på en treer fordi jeg likte boken nok til å bla videre, men ikke nok til å ville lengte etter mer.

Ps: Sorry for litt mangelfull anmeldelse. Det kan hende jeg anmelder boka på nytt senere.